Fordelen med å ha en egen sykrok, hvor maskina står klar, samt et lager av stoff av ymse slag, er at man raskt kan gjøre noe nyttig.
Man kan i det minste lure seg selv til å tro at man gjør noe nyttig. Man kan gjøre noe som er mye morsommere enn å skrubbe badekaret eller rydde i klesskapet, og etterpå føle at man har utretta noe den dagen.
Ah, hjernen er en flott sak.
Dette prosjektet var et slikt et. Trengte jeg en sånn en, et trekk til den oppblåsbare nakkeputa, lissom? Var det absolutt nødvendig å lage?
Overhodet ikke. På ingen måte.
Ble jeg glad, følte jeg meg kreativ? Kunne jeg kjenne tilfredsheten over å kunne sette idéer ut i live umiddelbart? Kunne jeg gå til sengs den kvelden og føle at dagen hadde vært meningsfull, at jeg hadde gjort nytte for meg?
Absolutt!
Så da er det verdt det.
Selv om trekk til nakkeputa ikke er like viktig som å ha en trusepose, selvfølgelig.
Så kan man skrubbe badekaret og rydde klesskapet en annen dag.
Om man ikke finner på nok et artig prosjekt ved symaskina i stedet, da.
Elisabeth, som skal sove godt på neste flytur.