I dag er siste feriedag. Eller siste feriedag var vel egentlig på fredag, men i dag er siste dag før jeg skal på jobb igjen. Det er siste dag i en tre-ukers periode hvor jeg har blitt stadig sløvere.
Det er derfor jeg sier endelig. For hvem vet hvor denne sløvheten ville endt om den fikk fortsette enda noen uker. Antagelig i komatøs tilstand.
For det er ikke sunt å sove til et klokkeslett som normalt betyr lunsjtid. Det er ikke sunt med kontinentale vaner med middag etter Dagsrevyen og alkoholholdig drikke av ymse slag. Det er ikke sunt med lørdagsgodt uansett ukedag bare fordi du har gått helt surr og ikke aner hvilken ukedag det er.
.jpg)
Så i morgen setter jeg vekkerklokka på 06:35, ikler meg langbukse for første gang på 21 dager (belte unødvendig), setter meg på den grønne rutebussen med folk jeg gjenkjenner utseendet på, men slettes ikke kjenner, og dumper ned på kontorstolen foran pc-skjermen.
Og det er alt du kan forvente av meg første arbeidsdag etter ferien. Jeg har selvfølgelig glemt passordet mitt. Som vanlig ble det krevd endra rett før ferien. Jeg må endre passord sånn hver tredje måned er det vel, men du kan banne på at den øvelsen alltid inntreffer sånn dagen før jeg skal ut i langvarig ferie. Er det for å holde medarbeiderne på it-support busy? Totalt unødvendig , jeg har inntrykk av at de vanligvis har nok av oppgaver selv uten horder av folk som trenger hjelp etter ferien til å låse opp pc'ene sine. Men jeg kan alltids rydde posthylla mi mens jeg går og venter på at det nye passordet dumper ned i hjernen. Og jeg kan mekke kaffe. Kaffemaskina tror jeg jeg fortsatt husker hvordan skal betjenes.
God ukestart!
Elisabeth